Akkerhaugen brygge ble i sin tid oppført av omkringboende oppsittere uten noe offentlig tilskudd og har siden 1870 vært benyttet av dampskipene. I 1887 meddelte lensmann Simonsen, at bryggen var meget dårlig og søkte om, at Bryggefondet måtte overta vedlikeholdet. Driftsbestyreren anbefalte søknaden og foreslo å bruke 550 kroner Til utbedring av bryggen. Driftsbestyrerens forslag ble bifalt av amtstinget. En søknad i 1903 om å få pakkbu på bryggen ble avslått. Kanalens representantskap vedtok i 1958 at bryggen opprettholdes.
Akkerhaugen Brygge vest. Postkort stemplet 1927, men bildet er trolig fra tiden for bygging av jernbane- og vegbrua ca 1920.
Norsjø og Sauarelva har i uminnelige tider vært distriktets viktigste transportled. Etter at Skien-Telemarkskanalen ble ferdig utbygd på 1800 tallet så ble dette den viktigste transportvegen mellom Notodden og Skien. Båtene gikk opp og ned flere ganger i døgnet. De tok med både passasjerer og gods og fraktet store godsmengder. Kanalen var også svært viktig i forbindelse med byggingen av jernbanen. Det ble gjennomført merking med både fyrlykter langs Norsjø og Heddalsvatnet og med staker oppetter Sauarelva. Dette ble etter hvert sk. ”Ryttere” som var flytende staker forankret i elvebunnen med en tung gjenstand.
I gamle dager var det ei ferje mellom Østre og Vestre Akkerhaugen som kunne frakte både folk og dyr, samt vogner og sleder. Ferga var ganske stor og hang i en lang wire som var festet i land på begge sider. Den ble trukket med håndmakt på samme måte som den andre ferga i Sauherad, som lå mellom Sanden og Farvøllen. De som hadde arbeid med å frakte folk over Sauarelva kaltes sundmenn. På elvebredden ved Østre Akkerhaugen sto fremdeles i 50 og 60 åra ei stue som ble kalt for Sundmannstugo. Her budde ”sundmannen” som hadde ansvaret for å få folk, hester og vogner over elva fram til Akkerhaugsbrua sto ferdig i 1922.
Det lå ”pråmer” ved alle bryggene og som kommunen hadde ansvaret for at disse ble holdt i orden. Årsaken til at det var slik var jo at i tidligere tider så var det ikke bruer verken på Akkerhaugen eller på Nautesund, så folk måtte ro når elva skulle passeres. Disse pråmene lå både på Akkerhaugen, ved Tangen / Gvåla, ved Samhold/Kolahuset og ved Sanden/Farvøllen. En del plasser hadde folk ansvar for at det alltid skulle ligge en pråm på begge sider av elva. Dersom dette ikke var slik, så var det bare å rope ”Sett over”, så måtte den som hadde denne jobben komme å hente den som skulle over elva. Det er vel å huske på at det ikke fantes noen bruer over Sauarelva tidligere. Kirken som ligger på Sauarhaugen, gjorde at for trafikken i forbindelse med gudstjenestene hver søndag, så var pråmene helt essensielle for å frakte folk over. Det samme var det med barnedåper, konfirmasjon, bryllup og gravferder der kistene måtte i pråmen og roes over.
Etter som behovet for varetransport økte på kanalen ble det også satt inn godsbåter som gikk i faste ruter opp og ned vassdraget. En av dem het Notodden. Båten fraktet alle slags varer, og du kunne se melsekker, olje-, sild- og melassetønner bli heist på land. Gjødsel-, sement- og mjølsekker var også regelmessig om bord. En og annen ku og hest kom også med båten. Etter som Tinfos Jernverk utvidet så ble Tinfosbåtene et stadig oftere syn oppetter elva. Disse slepte lektere og kunne ha opptil 6-7 stykker bak. Disse var utstyrt med ror og måtte derfor ha mennesker som styrte lekteren, da Sauarelva var full av grunner og en del kraftige strømmer som presset båten både hit og dit. Den første grunnen du kom til når du startet nedenfra Norsjø var Akkerhaugstangen, deretter kom Holtagrunnen ovenfor brua, så Ånåsgrunnen, deretter Gvålagrunnen osv. oppover hele elva. I tillegg var det også det som ble kalt ”striker” der vannet, på grunn av grunner og landformasjoner gjorde at vannet rant mye raskere. Vi hadde da både Holtastriken, Gvålastriken og den verste av alle, striken nedafor Plassen’ som var svært hard. Den hadde navnet ”Blodspreng” og var berømt. Navnet fikk den av de som tidligere rodde mellom Notodden og Skien. Da grunner og striker opptrådte på begge sider i elveløpet var det helt nødvendig at lektere og båter måtte manøvreres og styres opp helt til Notodden. De andre slepbåtene som regelmessig sleit seg opp og ned var Axel og Erik. Disse båtene trakk tømmer som lå i klubber i en lang rekke etter båten. Tømmeret ble dratt fra Notodden og til Skien på denne måten. Båtene var eid av Telemark Fellesfløtning, som sto for all fløtning av tømmer både her og i Bandakkanalen. ”Erik” og ”Axel” var et kjent syn for mange generasjoner i Sauherad da transporten pågikk helt til 2001.
| KJELDER: |
| Peder Arne Kåsin Olav Klever |
| GNR/BNR: 160/ |
| POSISJON UTM32: Øst:514470 Nord:6583765 |
| SISTE ENDRING: 12.aug.2018 |
| Kulturminnet er innlagt på Riksantikvarens nettside www.kulturminnesok.no |