I Sauherad har vi et av de viktigste fruktdistriktene i Norge. På et forholdsvis lite område, midt i Telemark, med et klima som passer svært godt for fruktdyrking, produseres mer enn ¼ av norske epler for salg. Midt i denne fruktbygda finner vi tettstedet Gvarv, som også går under navnet ”Frukthovedstaden”. Her noteres ofte landets høyeste temperatur.
Navnet Gvarv kommer av ordet «kvarv» – der elva gjør en sving, eller kvarv, som på den lokale dialekten blir Gvarv. Dette blir tydelig på dette flyfotoet over Gvarv og Norsjø.
Frem til båttrafikken startet på Norsjø i 1852, var Gvarv utgangspunkt for roskiftene over Norsjø til Skien. Gvarv var allerede da et viktig knutepunkt for trafikken til øvre deler av fylket. Med åpningen av Telemarkskanalen mellom Skien og Norsjø i 1861, kom det daglig båtforbindelse til Skien.
I Gamlegata vokste det fram et blomstrende næringsliv med landhandlere, bank, postkontor, skreddere, smeder, bakere, meieri, hotell, doktor, apotek og sorenskriver Sorenskriveren hadde faktisk holdt til på Gvarv siden slutten 1500-tallet.
I 1922 kom Sørlandsbanen til Gvarv, og dette fikk store følger for tettstedet. Trafikken flyttet over til jernbanen, bilen kom og båtene sluttet å gå til Gvarv. Gamlegata ble med årene en nesten ren boliggate, slik den er i dag.
På 1980-tallet var det en stor diskusjon om nyutvikling og modernisering. Da ble det heldigvis, med utgangspunkt i lokalt engasjement, utviklet en bevaringsplan for å sikre og ta vare på miljøet og de gamle bygningene i bl.a. sveitser-, jugend- og empirestil.